Meditasjon er en metode til å bli kjent med ditt indre subjektive rom, din umiddelbare opplevelse av deg. For mange kan en slik beskrivelse virke underlig, litt fremmed. Det er lett å oppfatte begrepet indre rom som esoterisk. Den reaksjonen er fullt ut forståelig i lys av at vi mennesker i stor grad har vår oppmerksomhet i omgivelsene. Meditasjon er erkjennelsen av at vi også har en innside, et indre psykisk rom det er mulig å få kontakt med.
Sosialiseringsprosessen for menneskebarnet krever at oppmerksomheten er rettet mot omgivelsene. Barnet må i de første leveårene lære ufattelig mye. Dette er en erstatning for dyrenes instinkter. Undersøker du, som et eksperiment, vil du oppdage at din oppmerksomhet det meste av tiden er rettet mot noe på utsiden, mennesker eller ting. I situasjoner hvor du blir redd eller skamfull kan du oppleve nesten brutalt å bli kastet inn i ditt indre rom. Det er ofte forbundet med ubehag eller smerte. Glede eller trygghet knytter vi gjerne til steder, situasjoner eller personer. Disse opplevelsene er da avhengige av omgivelsene. Ytre avhengighet går derfor som en rød tråd gjennom våre liv.
Meditasjon er erkjennelsen av at vi uavhengig av noe på utsiden har et forhold til oss selv. Ser du nærmere etter, er alle opplevelser inne i deg.
Vi påvirkes av omgivelsene, men opplevelsen i seg skjer på innsiden i oss. Denne konstante livsstrømmen på innsiden utforsker vi gjennom meditasjon. Livet erfarer vi hele tiden inne i oss, konstant skiftende; lyst, mørkt, glad, trist, vitalt eller nesten dødt, energiløst. Det er i vårt indre rom vi kommer i direkte kontakt med livet og har mulighet til å utforske denne umiddelbare opplevelsen av det.
Meditasjon er ikke tanker, heller ikke følelser eller sensasjoner, men det i oss som direkte og umiddelbart opplever de konstante skiftningene fra øyeblikk til øyeblikk. Meditasjon er derfor både en teknikk, en metode og åpningen til en eksistensiell dimensjon, en erkjennelse av at vi er mer enn bare materie. Meditasjon er å være i øyeblikket, la livet komme til oss. Meditasjon er ikke å gjøre, men å være.
Rent biologisk handler dette om overlevelse. Barnet måtte forankre sin oppmerksomhet utenfor seg selv for å lære om omgivelsene og trygge sin eksistens, skape et predikerbart livsrom, synonymt med personlighet.
Meditasjon er en anerkjennelse av at vi mennesker er mer enn biologi. Det er ikke en protest mot det biologiske, denne dimensjonen inkluderes som en naturlig del av vår tilværelse, meditasjonsprosessen starter der. Den sier ja til kroppen, tar ikke avstand fra den og de behov som er knyttet til den. Dette er et viktig poeng, for mennesket har i så mange sammenhenger fordømt kroppen. Det går som en rød tråd gjennom vår kultur, splittelsen mellom kropp og sinn.
Din oppmerksomhet blir i meditasjon vendt fra utsiden, fra omgivelsene og andre, inn mot deg.
Den kjente tibetanske lamaen Chögyam Trungpa fikk en gang spørsmålet hva meditasjon er. Han svarte slik på det: Det er å sende varme inn mot deg selv, bli glad i seg selv. Meditasjonsprosessen blir da noe jordnært og enkelt. Å bli glad i seg selv er kanskje menneskets største utfordring. Meditasjon er en påminnelse om at du har et forhold til deg selv, din nærmeste og viktigste relasjon.
Det er absurd å tilby mennesker som sulter og ikke har nok mat, meditasjon. De fattige i samfunnet som er marginalisert og slåss for å berge livet, trenger mat og husrom, ikke meditasjon. Så meditasjon forutsetter at mennesket har fått sine basale behov tilfredstilt. Da først kan naturlig spørsmålet dukke opp: Hvem er jeg? Før det handler det om overlevelse. Først når vi materielt er løftet opp på et visst nivå, vil naturlige eksistensielle spørsmål få betydning.
Meditasjon er et intimt møte med deg. Det representerer vitenskapen om din subjektivitet, ditt indre. Mennesket har gjennom en rekke mysterietradisjoner utforsket det i tusener av år. Begrepet mysterium i denne sammenhengen betyr ikke noe som er hemmelig eller har med noen guddom å gjøre. Det peker mot en annen betydning av ordet. Mysterium er da noe som ikke kan forklares elller bli forstått med vårt intellekt, det kan ikke overleveres fra et menneske til et annet. Det kan bare erfares av hvert enkelt menneske. Det har ingenting å gjøre med tro, men er ditt direkte møte med en større virkelighet.
Gjennom meditasjon samler du erfaringer som gjør deg mer og mer kjent med ditt indre landskap. De første skrittene på reisen er å møte alt i deg som hindrer kontakten med en utvidet virkelighet. Din egen personlighet står i veien.
Naturvitenskap samler metodisk informasjon om den materielle verden. Den kunnskapen vi mennesker har samlet om våre omgivelser, har gjort det mulig å skape økt livskvalitet i vårt ytre livsrom. Våre omgivelser blir på den måten mindre truende for oss.
Både meditasjon og naturvitenskap er nødvendige hjelpemidler for å skape et menneske i balanse, med røtter i både den indre og ytre verden. En syntese mellom vår innside og vår utside er rammen for vårt arbeide.
Utadvendhet versus indre kontakt
Helt fra spebarnet kommer til verden, er oppmerksomheten vendt mot omgivelsene. Den er allerede i utgangspunktet biologisk strukturert i forhold til en morsfigur. Dette er biologisk fundert i et instinktivt mønster, tilknytningsadferden. Menneskebarnet er med andre ord født inn i en relasjon. Slik kommer overlevelsesinstinktet til uttrykk. Barnet er på liv og død avhengig av denne tilknytningen. Avhengighet på liv og død er det eksistensielle fundamentet alle våre relasjoner hviler i. Denne rammen gjør det mulig for barnet å utvikle bevissthet, lære å mestre omgivelsene og egen kropp og fungere i verden.
Den bevisstheten menneskebarnet utvikler i løpet av de første leveårene er en dualistisk bevissthet, hvor bevisstheten er delt i et subjekt og et objekt. Dette skaper muligheten til å reflektere, se seg selv fra utsiden, et subjekt som opplever seg selv som et objekt. På denne måten får mennesket som det første dyr et forhold til seg selv. Dette kvantespranget i utviklingen av bevissthet skaper et potensial for videre utvikling av bevisstheten.
Vi mennesker betaler en pris for denne utadvendtheten av vår bevissthet, vi mister kontakten med vårt eget indre. Dette skaper en ubalanse i oss. Denne uttrykker seg både i tapet av indre kontakt og en perseptuell misoppfatning som får store konsekvenser. Perseptuelt vil den andre, for spebarnet morsfiguren, bli viktigere enn det selv. Det gir opp kontakten med sitt eget dyp for å kunne overleve. Dypt begravet i menneskets ubevisste er en opplevelse av mindreverd. Det er i forståelsen av denne eksistensielle skamfølelsen og i bevisstheten om den, at mysterietradisjonene skiller seg fra moderne psykologi.
Moderne psykologi anerkjenner ikke at mennesket har en dypere eksistensiell forankring. I buddhismen, taoismen og sufismen har mennesket med sin personlighet muligheten til å få kontakt med en utvidet bevissthet. Det er denne spebarnet mistet kontakten med gjennom å bli styrt av overlevelsesinstinktet.
Ved å vende oppmerksomheten mot oss selv i meditasjon kan vi starte en prosess som kan gi oss kontakt med det større rommet i oss. Mennesket er da mer enn sin personlighet, det har muligheten til å få kontakt med en bevissthet som binder alt levende sammen i en helhet, som vi alle er del av, et univers.
Den økende dominansen naturvitenskapene har fått i vår kultur de siste tre hundre årene, har forsterket tendensen til å være perseptuelt utadvendte, rette oppmerksomheten mot den ytre verden. Vår forståelse av vår virkelighet og omgivelsene er mer og mer blitt begrenset til en materiell forståelse, alt er materie. Bevissthet blir i dag av kognitiv vitenskap sett på som et artefakt. Materialisme er blitt vår livsstil. Det moderne mennesket har mistet mye av kontakten med sin egen kropp, den er blitt tingliggjort. Intellektet har fått større og større betydning på bekostning av følelser og røtter i kroppen.
I den vestlige verden uttrykker dette seg i dag i et åndelig armod. Resultatet er blitt et menneske fylt med uro, hektisk, rastløst, alltid på jakt etter noe nytt, aldri tilfreds, alltid videre, mer, noe annet og bedre. Dagens menneske har vanskelig for å hvile i seg selv, en kontakt med innsiden skaper ofte uro og frykt. Vårt samfunn er sosialt og økonomisk bygd opp rundt at vi mennesker skal ha vår oppmerksomhet på utsiden av oss selv og være opptatt av det ytre. Dette har brakt oss i ubalanse, både innvendig og utvendig.
Denne situasjonen har brakt oss inn i en krise som er synlig både psykisk og økologisk. Det er en krise som kaller på vår kreativitet, de indre ressursene vi alle har til å vokse og utvikle oss. Da kan vi vende krisen til å skape helt nye muligheter for oss selv og kloden. Meditasjon er da nødvendig for å lykkes.
Hva hindrer meditasjon?
Mange som søkte Osho i India på slutten av 60-tallet var de typiske rastløse og urolige menneskene fra Vesten. Han erfarte at de gamle meditasjonsteknikkene ikke fungerte for mange. De teknikkene ble laget for over 2000 år siden. Mennesket hadde da et helt annet sinn. De gamle meditasjonsteknikken forutsetter en viss grad av indre kontakt. Mange manglet den nødvendige kontakten med kropp og følelser. Den måtte først reetableres. Osho skapte derfor i tillegg aktive meditasjonsteknikker for dagens menneske. De er designet som verktøy til å få kontakt med kropp og følelser og få mer livskraft.
De aktive meditasjonsteknikkene setter i gang en prosess som tar mennesket ned fra fastlåstheten i abstrakt fungering og være mental, til å flytte inn igjen i sin egen kropp og få tilbake sensitiviteten og kontakt med følelser. Etter en tid vil det vokse fram et naturlig behov for stille meditasjon.
Den levende stillhet
I meditasjon må behovet for å gå inn i stillhet komme innenfra.
Å gjøre stille meditasjon med en utvendig begrunnelse, hvor riktig den enn er, blir lett feil. Da er det ikke eget dyp som kaller, men en stemme som er kommet utenfra, som har fortalt oss at å meditere er bra for oss, psykisk, for helsa, eller vår åndelighet. Da er meditasjon fundert i tro, den blir del av tradisjonell død religion. Den levende stillheten er noe vi alle har dypt inni oss. Den kaller konstant på oss. I vår uro og mangel på sensitivitet hører vi ikke denne finstemte hviskingen fra vårt eget dyp. Det er dette eksistensielle kallet aktiv meditasjon kan vekke. Etter en periode med aktive meditasjoner, som vil variere fra person til person, vil det indre øret igjen høre stillheten.
Mindfulness i Vesten
De tibetanske lamaene som rømte da Tibet ble okkupert av Kina på slutten av 50-tallet, har hatt enorm betydning for spredningen av buddhisme i Vesten. De to mest kjente navnene er Dalai Lama og Chögyam Trungpa. De tilhører to helt ulike tradisjoner i tibetansk buddhisme. Dalai Lama har bygget en bro mellom buddhisme og vestlig naturvitenskap. Buddhismen har gjennom dette verdifulle arbeidet befruktet naturvitenskapen. Dalai Lama og lamaene rundt ham har også spredt den tradisjonelle buddhistiske meditasjonsteknikken, mindfulness, i Vesten. Vi har oversatt mindfulness til bevisst tilstede.
Det var gjennom denne Buddha ble opplyst. Den praktiseres ved å rette oppmerksomheten inn mot pusten som går inn og ut, følge den. De siste 20 årene har interessen for mindfulness spredt seg inn i psykoterapi, psykiatri og pedagogikk. Det blir også forsket på effekten av meditasjon, hvordan den påvirker vår hjerne. Denne forskningen er med på å sette spørsmålstegn ved den ensidige materialismen som styrer den etablerte naturvitenskapen. Det er i dag klart at langvarig meditasjon forandrer vår hjernestruktur. Dette gir menneskelig subjektivitet en helt annen betydning enn det synet tradisjonell naturvitenskap har hatt. Dalai Lama har vært en pådriver i dette viktige arbeidet.
Chögyam Trungpa grunnla det første meditasjonssenteret i USA i 1970. Siden har det spredd ut til hundrevis av dem. Han døde allerede i 1987, men fremdeles er det feltet han skapte, en levende kraft i vestlig buddhisme.
Meditasjon er ikke bare en teknikk
Meditasjon er i utgangspunktet en teknikk slik den praktiseres gjennom mindfulness, bevisst tilstede. Oppmerksomheten skal i første omgang stabiliseres. Dette er nødvendig for at den skal kunne hvile i pusten. Faren er da at meditasjon blir redusert til å være instrumentell, kun en teknikk, noe skal oppnås gjennom å meditere. Da er meditasjon redusert til en ferdighet, noe i hjernen som blir oppøvd. Meditasjon som teknikk er bare en side av meditasjon, den skal hjelpe til å åpne døren til en dypere virkelighet, et sted hvor vi bare kan være.
Meditasjon er å hvile i øyeblikket, ingenting skal forandres, vi bare er. Meditasjon er akkurat her og nå å se det som er, anerkjenne og akseptere det, både lyset og mørket. Meditasjon er å ha en dyp tillit til eksistensen, kjenne at vi er del av noe større, som er mer enn oss.
Meditasjon forutsetter at mennesket er mer enn materie. Det rokker dermed ved selve fundamentet tradisjonell naturvitenskap og dagens kognitive vitenskap hviler på. Meditasjon anerkjenner at mennesket er mer enn materie. Meditasjon krever at moderne vitenskap, medisin, psykologi og pedagogikk reviderer sitt menneskesyn. Å redusere mindfulness, bevisst tilstede, til en teknikk der noe skal oppnås, er bare et nytt verktøy til å tingliggjøre mennesket.
Meditasjon i Det Glemte Barnet
På våre kurs lærer du helt fra starten ulike meditasjonsteknikker som skal hjelpe deg til å bli mer kjent med deg selv. Vi introduserer allerede fra starten mindfulness meditasjon. Vi gir deg teknikker du kan bruke ved formelt å sitte i meditasjon, men i tillegg lærer du også hvordan du kan bringe meditasjon inn i din hverdag, være mer tilstede i ditt eget liv.
Vi venter til del 3 med å lære deg aktive meditasjonsteknikker. Det er vår erfaring at du får mer ut av dem når du har fått noe erfaring med kroppsorientert gruppeterapi. I tillegg til mindfulness, bevisstfull tilstede, arbeider vi også kroppslig med å komme fra hodet og ned i kroppen i del 1 og del 2. Vi bruker teknikker du med letthet kan praktisere på egen hånd. På begge disse kursene får du en CD med meditasjonsteknikker du kan praktisere hjemme.
Meditasjon og økologi
Meditasjon er verken noe magisk eller eksotisk. Det er helt enkelt en erkjennelse av at livet er et levende fenomen fra øyeblikk til øyeblikk. Vi trenger å lære å ta imot øyeblikket, livet, akkurat nå, ellers seiler det forbi. Vi mennesker er mer enn materie, mer enn kropp og sinn. Eksistensen utrykker seg på overflaten i alle verdens former, men på dypet henger alt sammen. I væren møtes alt, er ett. Et menneske i meditasjon er på vei mot en økologisk balanse, hvor innsiden og utsiden, det indre og det ytre henger sammen, er en helhet.
Det kan aldri bli likevekt i den ytre økologien før menneskets indre armod blir anerkjent. Mangelen på kontakt med vårt indre er kanskje den største trusselen mot menneskeheten. Så lenge vi fortsetter å føre den ene krigen etter den andre mot alt som er galt i våre omgivelser, uten å adressere mørket og tomheten på vår egen innside, vil vi aldri bli i stand til å skape noe vi kan kalle en sivilisasjon. Bertrand Shaw sa en gang: ”Sivilisasjon! Ja, det er en god ide.”
Meditasjon kan bidra til å gjøre det til mer enn en ide. Foreløpig er det kun det, en ide, som så sårt trenger å bli aktualisert.
