Vi har under Det Glemte Barnet skrevet at vi i den gruppeterapeutiske prosessen bruker diverse terapeutiske metoder. Vi vil her utdype vår metodiske tilnærming. Begrepet metode er opprinnelig gresk, det betyr å finne en vei til målet. I vårt arbeide er det en overordnet bevisstgjørende metode, vi kaller den indre arbeide.
Vi kan beskrive sammenhengen mellom indre arbeide og de terapeutiske metodene slik: De terapeutiske metodene er sin forståelse begrenset til personligheten. I indre arbeide er vi mer enn personligheten. Når vi bruker en terapeutisk metode, skaper vi bevegelse i deler av personlighetsstrukturen. Denne bevegelsen gjør det mulig gjennom indre arbeide å bli mer bevisst, se tydeligere disse delene av personligheten. Dette krever at vi er bevisst oppmerksomme, tilstede her og nå. Vi bruker ulike terapeutiske metoder, i tillegg anvender vi denne overordnede metode, indre arbeide, som «lyser opp» personligheten for oss.
I en gestaltøvelse hvor du spiller ut både barnet i deg og en av dine foreldre, vil begge disse indre gestaltene gjennom øvelsen bli mer tydelige. Samspillmønstrene vil bli klarere. I gestaltterapi handler det om å forandre dette samspillet. I indre arbeide anvender du din bevisste oppmerksomhet i øvelsen. Da forholder du deg til samspillet mellom de to på en ny måte, det skjer ikke lenger automatisk. Du er bevisst oppmerksom det som skjer, i øyeblikket. Det er denne bevisstgjøringen som er nøkkelen, den utvider bevissthetsfeltet, du ser mer. Det betyr at den delen av deg som før har ligget under overflaten og påvirket dine relasjoner, nå er kommet fram i lyset. Neste gang du kommer i en situasjon som trigger denne gestalten, har du skapt et utvidet bevissthetsfelt. Du har fått et større rom og trenger ikke lenger automatisk klikke inn i gamle, stivnede samspillmønstre.
Tradisjonell terapi har som mål å skape forandring. Indre arbeide har en annen tilnærming. Forandring er ikke noe du gjør, det er noe som skjer når du har akseptert alt som er i deg. Du sier ikke at «det liker jeg i meg og det liker jeg ikke», «det vil jeg ha og det vil jeg ikke ha». Da skaper du indre splittelse. Du blir bevisst alt som er deg, lyset og mørket. Du ser langsomt hele deg. Du får da et utvidet repertoar, flere handlingsmuligheter.
Blir du bevisst at barnet i deg har latt livskraften sin undertrykkes av mor eller far, så behøver du ikke lenger la dette mønstret spille seg ut i dine relasjoner i dag. Når du er blitt bevisst det, er det umulig å fortsette som før. Det betyr ikke at det gamle mønsteret er helt borte, men noe nytt og friskt er også kommet fram, noe som er mer sant blir tilgjengelig for deg. Begge deler vil være der en stund, men langsomt vil det gamle tre i bakgrunnen.
I den overordnede metoden vi kaller indre arbeide, skjer alt i øyeblikket, du er hele tiden her og nå, bevisst oppmerksom. Du får gjennom bevisst oppmerksomhet tilgang til en større dimensjon i tilværelsen, noe i deg som er mer enn personligheten. Du er hverken barnet eller den indre foreldregestalten, du er mer enn det. Det indre arbeidet vil hjelpe deg til å avidentifisere personligheten, få kontakt med det som er mer enn den, det er Væren. Døren til denne dimensjonen er bevisst oppmerksomhet, awareness. Den gir deg en direkte kontakt med en dypere dimensjon, derfor er denne metoden overordnet alle terapeutiske metoder.
